Men så tok mismotet meg hardt og brutalt. En ting var at monteringen kom til å ta lang tid, men var det verdt tiden med så ujevn kvalitet på lappene? Skulle jeg sy eller hekle?Og ville det *host* lukte annerledes etter vask? Ville det i det hele tatt tåle vask?? Og hva syns jeg om fargene, sånn egentlig? -Svaret er at sånne spørsmål blir det ufoer av........
For et par dager siden bestemte jeg meg, nå skal det monteres, og det innen torsdag. Hvis ikke går det til de evige ufomarker.
Så nå har jeg sprettet opp sytråder, sydd med ullgarn, heklet og vasket jamt i tre dager. Og filosofert - masse. Garnet og lappene har ukjent opphav og jeg har lagd meg den ene historien etter den andre. Hva har hun, det må jo være en dame tenker jeg *fnis*, strikket av dette garnet tro? Hva har hun brukt den eeeh gyselige fargen til? Hvordan hadde hun tenkt at dette skulle være? osv., osv. -Garnet i seg selv påkalte både munterhet og minner; stikkende ull, fluffy mohair, og perlekrepp. Sytti og åttitallet var godt representert ja :0) Mens jeg satt og puslet og filosoferte ble jeg veldig enig meg seg selv i at dette fortjente igrunn å bli ferdigstilt. Så - tada- her er det:
Det er nå jeg skulle kommet med noen kloke ord om gjenbruk og bruk av rester, men jeg nøyer meg med å si at jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det ferdig. Det har blitt en stor og varm fargeklatt som tåler å brukes både ute og inne. Så nå skal jeg brygge meg en espresso og sette meg ut i utkikksstolen min med god samvittighet! :0)
