Som jentunge hadde jeg særdeles stor utfartstrang. Det var så mye spennendes her i skogkanten! Men akk så mange farer det var iflg de voksne. Min barndoms aller, aller største fare var hoggormen, den bor nemlig i det over 100 meter lange steingjerdet her. " Om dagen vandrer den på kryss og tvers over eiendommen for å passe barna sine. Det er ordentlig fali' skjønner du. For går du iveien for den, ja da hogger den og da kan du kanskje bli veldig syk og dø..." Det siste ble sagt nesten uhørlig og med alvorlige og morske ansiktsuttrykk. Men hindret det utferdstrangen? Nix! - Så slik hadde det seg at jeg vokste opp med gummistøvler til shorts og gummistøvler til solkjole. Og med en anelse klamme føtter slik jeg erindrer det.
Noen år lengre opp i barndommen fikk jeg endelig høre noen mer sannferdige fakta om hoggormen.
For det første er ormen reddere enn oss mennesker. Den kjenner vibrasjoner i marka og stikker av så fort den merker det minste skjelv. Videre får den ikke hodet opp så langt, eksakt antall cm er for meg ukjent, men jeg ble fortalt at de fleste bitt i beina er litt over ankelen. Så drøye 10 cm over bakken kanskje? Den hopper ihverfall ikke opp og biter deg i knærna for å si det sånn. Videre er tennene bare noen millimeter lange og kan derfor ikke trenge igjennom f.eks. tykke sokker.
Etter dette ble begrepet "ormesikre sokker" innført i vår familie. Dette er da tykke raggsokker brettet ned på skaftet. Og så på med, ikke gummistøvler nei, men joggeskoa!
Noen år lengre opp i barndommen fikk jeg endelig høre noen mer sannferdige fakta om hoggormen.
For det første er ormen reddere enn oss mennesker. Den kjenner vibrasjoner i marka og stikker av så fort den merker det minste skjelv. Videre får den ikke hodet opp så langt, eksakt antall cm er for meg ukjent, men jeg ble fortalt at de fleste bitt i beina er litt over ankelen. Så drøye 10 cm over bakken kanskje? Den hopper ihverfall ikke opp og biter deg i knærna for å si det sånn. Videre er tennene bare noen millimeter lange og kan derfor ikke trenge igjennom f.eks. tykke sokker.
Etter dette ble begrepet "ormesikre sokker" innført i vår familie. Dette er da tykke raggsokker brettet ned på skaftet. Og så på med, ikke gummistøvler nei, men joggeskoa!
På mine utallige turer i skog og mark har jeg støtt på forbausende få hoggormer. Og kun to ganger har jeg vært i nærkontakt med en. Om dette skal jeg skal jeg bare si tre ting:
1. De ormesikre sokkene funker
2. Husk at stein og fjell ikke vibrerer så veldig
3. Ikke gå på hendene
Ha en god, trygg og fin påsketur i skogen!
p.s. hvis du lurer på om det er en svart hoggorm eller en buorm du møter, kan du bare sjekke om den har 2 analåpninger. Har den det, ja da er det en hoggorm ;-)
1. De ormesikre sokkene funker
2. Husk at stein og fjell ikke vibrerer så veldig
3. Ikke gå på hendene
Ha en god, trygg og fin påsketur i skogen!
p.s. hvis du lurer på om det er en svart hoggorm eller en buorm du møter, kan du bare sjekke om den har 2 analåpninger. Har den det, ja da er det en hoggorm ;-)
2 kommentarer:
Nyttige fakta! Jeg har bodd sørpå i 20 år og aldri møtt en levende hoggorm og jeg er mye ute i skog og mark med eller uten hund, med eller uten bærspann.
Jeg har kun sett overkjørte hoggormer så langt. Svigerfar hadde buorm som "kjæledyr". Den bodde i komposten og holdt hagen fri for mus, så vern om dem. God påske fortsatt!
Ikke saa mye orm her, men en del giftige slanger.... Vel vi ser ikke saa mye til dem, men det hender vi finner en og annen i bassenget..
Takk for kommentar, ja, jeg har faatt det helt paa votter for tiden, koser meg, synes de Latviske er saa fine!
Legg inn en kommentar