Gryter har også kluter...

Vel, det var helst noe med at små gryter også har lokk :0) Ingen smågryter her i huset men grytekluter derimot! Pr dags dato har jeg flere grytekluter enn jeg har gryter *ler* Jaja, har man dilla så har man dilla!

Siste to par ut er Daisy Potholders. Gratisoppskrift, tykt garn/Lyric, relativ tykk nål/4,5mm og kjapp og grei hekling.
De blå og hvite er etter en oppskrift i et Marks&Kattens hefte fra åttitallet. Bomull Sport og nål 3mm.
Fin bruksstørrelse på begge to, og passe tykke. Ikke bare til pønt altså :0)

Her fra baksidene som viser to forskjellige måter å øke på, dvs to forskjellige steder å begynne å øke. På den blå begynner økingene konsekvent i maske 1, på den grønne i maske 2 så neste omgang i maske 3 osv. Jeg er pirkete petimeter av tellekanttypen  så jeg bruker mest den grønne varianten.

Ha en flott forsommeruke med pinner, kroker og garn!

Kluter for gryter og benker

 Scalloped potholders (Ravelry-lenke). Heklet i hhv Colorado kjøpt på Lidl og Lyric fra Coats, nål 4.5mm. Med denne garntykkelsen, ca 18 m  pr 10cm, ble de passe store og ikke for tykke.

Det er fresht og fargerikt i kluteskuffen igjen :0)

Om to Fanagensere, turer og strikkevegring

Har jeg fortalt at jeg er skap-bergenser? Engang i min spede ungdom/begynnende voksentilværelse bodde jeg drøye 3 måneder på internat på Montana Ungdomsherberge i utdannelsesøyemed. Joda, kurset gikk sånn passe "greit", men jeg var mer opptatt av å bli kjent både i by og på fjell. Kanskje spesielt fjell. Ulriken var en højdare, bokstavelig talt, lett tilgjengelig som den ligger rett bak Montana. Som de gode midlertidige bergenserne vi var gikk vi selvsagt fra Fløyen til Ulriken også. Fanafjellet var også et særs godt turmål. Og for å ikke skrive meg bort i turer (igjen) - det er her strikking kommer inn. Moren til ei studievenninne fra Vestlandet hørte vi hadde vært på Fanafjellet og da syns hun at jeg, som vaskekte østlending, trengte og fortjente en Fanakofte. Og før jeg visste ordet av det var jeg kjempestolt eier av en nydelig blå og hvit Fanagenser som jeg flytta inn i tvert! Når jeg tenker meg om nå 30 år etter og noget mer strikkeerfaren - d*ven så fort hu strikka!!
Men hvorom allting er, genseren krympa etter noen år. Innmari leit, for jeg var så glad i den. Etterhvert som unga mine grodde til ble den tatt fram og brukt, først av den ene så av den andre. Den er like fin den dag idag. Men fremdeles like trang til meg da...

For to år siden svelget jeg dypt og bestemte meg skjelvende for at nå skal jeg strikke en ny en til meg selv, jf. det mye omtalte totrådskomplekset mitt. Klamme hender, ujevne lus osv.,osv. Den ble nesten ferdig. Øverste borden på begge armene gjenstod, og monteringen selvsagt. (For dere som husker godt meldte jeg denne på i *kremt* OL-alongen vinteren 2010 og Ski-VM-alongen 2011..)

Forrige dagen var jeg ferdig med å mote meg opp  somle. Jeg sto opp kl.0700 og skred til verket. Strikking og sying og klipping. Det ble kveld og det ble natt, jeg turde ikke stoppe før jeg var ferdig. Hadde jeg nølt bare ett lite sekund hadde den forblitt en evig ufo!  Men se her'a dere - jeg fikk det til!!

Fortsatt god helg ønskes dere av en kjempestolt Hanne som plutselig fikk lyst på en Bergenstur :0))