Men tilbake til strømpene. Etter å ha strikka føttene først med vrangsia ut og deretter for store, er de omsider ferdige. Juhuu altså! Nå ligger de nypressa og venter på fotosession i daglys.
Det hender en holder på med ting som ikke vil seg eller hvor driven er totalt fraværende. Hva pleier dere å gjøre da? Rekke opp? Kaste? *
Jeg ser nemlig at jeg jevnlig har noen treige prosjekter. Fellesnevneren er at disse prosjektene er ting jeg veldig gjerne vil skal bli bedre enn bra. Men så går det gæli da. Strømpene f.eks. fant jeg ikke mønsteret til på 5 måneder (unnskyldning: rotete etter oppussinga ifjor...), så ble det feilstrikking, deretter vondter både her og der av for tjukke pinner.. og bla-bla-bla.. Bare tull og dårlige unnskyldninger selvsagt. Det har tatt meg *host* ett år, men nå er de altså ferdige og det er jommen meg en god følelse!
Full av denne gode følelsen har jeg derfor begynt på et annet prokrastinerings-prosjekt som "bare" er 7 måneder gammelt. Nok ett prosjekt jeg legger sjela mi i, nemlig grytekluter til sønnen. Unnskyldninga her er at det er tungt å strikke med tykt bomullsgarn lenge av gangen...
Men klarer jeg å holde meg til disse (og dominoteppet) noen dager, er muligheten stor for at jeg blir noe så sjeldent som ajour på håndarbeidsfronten. Høres unektelig litt befriende ut! Men det spørs vel. Punkt 1: det står nyinnkjøpt deilig garn rett i glaninga her. Punkt 2: jeg har som vanlig 'tusen' prosjekter i hodet og en 'million' mønster lagret på pc.
Man er da håndarbeidsgal for søren! :0))
Ha en garnglad aften!

